Intervju i PULS nr. 5 Mai 1991
Tekst: Arvid Skancke-Knutsen
-Her er Michael Krohn. Klokken er ti over to. Det er fredag fireogtyvende mai. Jeg kommer for å si at jeg skal oppløse Raga. Raga Rockers er ikke mer. Michael Krohn forteller PULS-leserne hvorfor det måtte ende slik, mens han også gir noen framtidsvyer til trøst. Og kanskje vil det bli tid for en siste avskjed.
Det er innspurt for en ny utgave av PULS. Jeg sitter foran datamaskinen, og finner ut at jeg har lyst på noe å drikke. Jeg tar på jakken og går ut. Det er en fin vårdag. Ute i gården vår treffer jeg Michael Krohn, som hilser og spør om det er folk inne på kontoret. Jeg ber ham gå inn og ta seg en kopp kaffe. Noen minutter senere er jeg selv tilbake med en flaske mineralvann. Jeg setter meg ned ved siden av Michael, som sier at det er noe han har lyst til å fortelle.
Vi går inn på et annet av rommene på PULS-kontoret, der jeg setter fram en båndopptager.
Det er en fin vårdag. Båndet begynner å rulle. Og Michael uttaler ordene ovenfor.
Og så: -Jeg tenkte jeg skulle si det.
Det har lenge gått rykter om at Raga Rockers skulle være i ruskevær. For et snaut halvår siden bragte vi et intervju med Michael, der han var oppsiktsvekkende ærlig rundt alle frustrasjoner han følte. Likevel hadde han den gangen et håp om at det skulle gå an å lade opp batteriene påny. I dag har det vist seg at Raga Rockers tross alt ikke sto til å redde.
Michael har våknet opp denne morgenen og følt at det var den eneste rette avgjørelsen. Han vil gjøre det offisielt nå, og han vil prøve å forklare leserne våre hvorfor det må bli på denne måten.
-Jeg er hypp på å gå videre. Jeg ønsket å dytte Raga inn i en ny gate, men jeg føler så sterkt at folk har blitt sure når vi ikke har framført de gamle låtene. Jeg har funnet ut at folk ikke kommer til å la oss gå videre så lenge vi heter Raga. Vi prøvde å kjøre konserter med en masse cover-låter, der sangene skulle passe sammen i et helhetlig konsept. Opplegget ble bra mottatt i de største byene, men mange andre steder virket det som om folk ble sinte fordi vi ikke spilte "Idiotrock" og "Maskiner I Nirvana" om og om igjen. I gamle dager kunne vi på en måte bestemme premissene selv, der folk digget oss uansett hva vi gjorde. I dag har vi endt opp i en ren entertainer-rolle, og jeg er ikke interessert i å gjenta det jeg holdt på med for fem eller ti år siden. Så der er bedre å oppløse hele bandet, kalle det noe annet og bare gå videre slik at folk kan få et avslappet forhold til det. Da kan jeg begynne å spille musikk igjen, og slippe å leve opp til et image jeg ikke er interessert i å forholde meg til.
- Hva synes de andre i bandet om avgjørelsen?
-Det er bare to av dem jeg har fått tak i så langt i dag. Men det har jo ligget i luften. Jeg har hatt en periode etter "Rock 'N' Roll Party" hvor jeg har vært skikkelig amper og hypp på å løse opp bandet. Så tenkte jeg: "Nei, jeg får prøve en gang til", men... Jeg liker gutta i bandet og sånt, men det er ikke noe moro &ar= ing; spille seg inn i et fastlåst bilde, og det tror jeg de forstår. Jeg vet ikke hva de eller jeg kommer til å finne på. Jeg vet bare at jeg ikke gidder å forsøke mer.
-Vil du forsøke å dokumentere karrieren til Raga Rockers nå?
-Det har uansett vært snakk om å lage et boks-sett med alle LPene våre, sammen med forskjellige avisutklipp, leserbrev og sånt. Jeg er interessert i å mikse "Blaff" og "Rock 'N' Roll Party" på nytt, fordi jeg er misfornøyd med lyden på begge skivene. "Blaff" skulle ha vært mer pompøs og større i lyden; Bassen er for tynn, for lite trøkk i bånn. "Rock 'N' Roll Party" må bli skitnere og mer svømmende rent stemningsmessig. Jeg føler at den havner i et sidespor i forhold til hva den skulle ha vært. Det var liten sammenheng mellom lyden og tekstene. Jeg er også misfornøyd med anmeldelsene den LPen fikk, for folk lot til å tro at jeg hadde forsøkt å lage en party-LP og ikke helt fått det til. Det viste seg at folk misforsto helt hvor jeg ville hen, for i virkeligheten var "party"-referansene ironisk ment: "La oss synge med/hele veien ned..." Det handlet om de usunne trekkene i rocken, om det å falle inn i døden. Det skulle ha vært en klarere stemning av undergang. Derfor er jeg altså hypp på å mikse om de to siste platene for denne boksen. Jeg håper også å få laget en kronologisk oppbygd video, fordi jeg vet at det finnes en masse opptak rundt om. Vi kommer til å sette sammen en skikkelig pakke, som så kommer ut i begrenset opplag.
-Hvor lavt kan dere legge prisen?
-Det blir sikkert dyrt, for det er snakk om såpass mye. Men det er jo meningen at det skal selge, så vi kommer ikke til å flå folk, heller. Jeg må vel sette meg ned og snakke med Sonet om det. Jeg tror det kan være snakk om å trykke opp to tusen eksemplarer i første omgang, men det er foreløpig ganske løst. Det er sånt jeg tenker å drive med utover vinteren. Så kan det kanskje bli en fin julepresang.
Han har tatt en modig avgjørelse. Det kan ikke være så lett å si farvel til så mange år med voksne salgstall, selv om det er misnøyen som har øket aller mest det siste året. I tillegg kommer at denne avgjørelsen angår mange flere enn bare ham selv og de øvrige medlemmene. Raga Rockers har vært et av flaggskipene innen Den Nye Gullalderen for norsk rock, og nå er det slutt. Mange kommer som nevnt til å savne dem. Og kanskje innvarsler dette også slutten på en hel epoke.
-Jeg føler at norsk rock er inne i en bølgedal. I hvert fall på det tekstmessige planet. Det er mange unge band som spiller jævlig bra på klubber rundt om, men jeg synes ikke det er så mange som har nye meldinger eller noe særlig holdninger å komme med. Det er det som irriterer meg med rock'n'roll: det hele blir så fort fastlåst. Nå skal jeg bare kutte rett av og begynne med noe nytt på egenhånd. Det er greit nok å gi fok det de vil ha, men jeg tenker først og fremst på meg selv. Det har jeg alltid gjort. Jeg vil gjøre ting for min egen del. Om folk liker det eller ikke, får være opp til dem. Jeg gidder bare ikke stå der og leke popstjerne for en gjeng ungdommer.
-Ser du for deg at du vil jobbe alene, eller med andre musikere?
-Nå kommer jeg til å knytte til meg musikere på en ny måte. Jeg vil gjøre bruk av folk etter hvert som jeg trenger det. Til sommeren kommer jeg med Tom Trussel-LPen, der jeg har tenkt å spille alt selv. Det blir tolv låter som jeg har skrevet over ganske lang tid: Fengende allsang-refrenger, rølpete komp og litt frekke tekster. Og så har jeg også ferdig tolv låter på engelsk, som er en blanding av stoffet fra fra Love Deniers-tiden og litt nyere, mer rhythm'n'blues-aktige ting. Deretter har jeg også noe som er enda fjernere, og som jeg kaller for Mickey Faust: det er enda et av disse alter egoene mine, der Mickey skal være i gotiske bokstaver, mens Faust skal være med Disney-skrift. En slags blanding av Mikke Mus og Dracula. Det blir mer stemningsaktig tekst og musikk: Litt symfo-aktig, litt johan. Men det er også slikt som ligger fram i tiden. Jeg gidder ikke forhaste meg, men kommer til å jobbe i mitt eget tempo - og jeg kommer sikkert til å jamme sammen med forskjellige folk og se hva som skjer.
-Men Raga Rockers har stått på scenen for siste gang...<= p>
-Det er mulig vi kommer til å spille på Hellerudsletta 15. juni. Jeg håper at den jobben går i orden, for da blir det avskjedskonserten. Hvis ikke vil vi alt ha spilt vår siste konsert før dette kommer på trykk, men jeg håper virkelig at det kan ordne seg med arrangementet på Hellerudsletta. Rase gjennom alle de gamle låtene.
Michael holder inne litt.
-Og det var alt jeg hadde å si.