Intervju i PULS nr. ?
Tekst: Reidar Samuelsen
Michael Krohn, Tore Berg, Jan Kristiansen, Livio Aiello og Nils Aune greier ikke å skjule at det er stolte som løver over den fjerde Raga Rockers-skiva "Forbudt Følelser". LPen er nettopp gjennomspilt for et samlet pressekorps, og Krohn sitter henslengt ved baren. Med en nøkkel i øret og en god del lengre hår enn hva tilfellet var i fjor, benker han seg opp for PULS, klar til noen kjappe spørsmål på tampen for dødlinja.
En av de låtene vi merket oss spesielt ved "Forbudte Følelser er en av de mest fengende og seige; "Å Jesus". Vi har ment å finne en slående likhet mellom den og en viss "Sidewalking" med The Jesus and Mary Chain, men Krohn skrev den en god stund før den siste singelen med The Chain kom ut:
- Vi har gjort den live mange ganger.
- Hører du noen ganger likheter mellom Raga-låter og andres?
- Det er klart det hender. Jeg har aldri påstått at Raga Rockers er et tvers gjennom orginalt band. "Å Jesus" er en strait blues. Vi har imidlertid valgt å gjøre den tyngre enn man kanskje kunne forvente, og jeg mener absolut kombinasjonen tekst og musikk gir et ganske greit helhetsintrykk.
Krohn er enig i at lyden på "Forbudte Følelser" er noe ganske nytt.
- Egentlig er plata en samproduksjon mellom teknikeren Roberto Johanson (Falcao), assistert av Jørn Bo og meg. Teknikeren fikk tapene etter at inspillingene var unnagjort, og dro i spakene etter mine forslag og anbefalinger.
- Et særtrekk ved lyden er at stemmen din er langt mer framme i lydbildet denne gangen...
- Ja, men det var noe jeg ville selv. Jeg er blitt sikrere på stemmen min i det siste. Jeg er imidlertid av den oppfatningen at stemmen skal kjempe om oppverksomheten på lik linje med de andre instrumentene. Det gjelder å finne den riktige balansen mellom stemme og komp.
Det er en viss tematikk å finnen i tekstene på plata. Hver låt handler på en måte om miljøene innafor og de der ute - utafor eller innafor det etablerte samfunnet.
- Var du bevisst denne helheten?
- Ikke mens jeg skrev låtene. Da de var ferdige, og jeg skulle plukke ut de som skulle inkluderes på skiva, var jeg bestemt på å finne de som hang sammen - de som hadde en rød, bindende tråd. Dette har jeg alltid vært ute etter når det har vært snakk om å sette sammen låter til LPer tidligere. Jeg skriver imidlertid hver låt ut fra virkeligheten, så legger jeg til noe og trekker fra litt som en kunstmaler. Jeg maler inntrykk fra livet inn i tekstene mine. Jeg står utenfor de miljøene jeg beskriver, - som en god observatør. Jeg forsøker å beskrive ting som ligger i tida.
Krohn har fortsatt sterke følelser for fjorårets Raga-LP "Varme Dager".
- Den er den mest personlige Raga-skiva for mitt vedkommende, men den er mer monoton enn "Forbudte Følelser". På "Varme Dager" ble mye av den samme stemningen gjentatt over flere av kuttene. Med "Forbudte Følelser" ble jeg etter hvert bekymra for om den ville sprike i flere retninger eller være en sammenhengende LP.
Krohn mener "Jordens Sønn" og "Hun Er Fri" er de to låtene som mest markant skiller seg ut fra tidligere Raga-låter:
- Resten er variasjoner over gamle temaer.
- Tittelen "Forbudte Følelser" er vel også en fellesnevner for flere gamle Raga-låter?
- Vel, jeg er ikke enig. Den ble trukket inn i siste liten etter at jeg hadde lurt på å kalle LPen for "Diktator". Jeg bestemte meg til slutt fordi "Forbudte Følelser" var mest treffende, den mest stamningsskapende og den som best kunne fange interessen hos publikum. Men når du snakker om "forbudte følelser" har jeg alltid hatt som et mål å vise vrangsida hos mennesker. De skal ikke framstå som bedre enn de er. Artister skal f.eks. kunne vise fram sine mørke sider også på plate. De som ensidig skal framstå som snille vesener er hyklere i mine øyne, - de har i hvert fall ikke min respekt. Men dette er ting som går på det menneskelige plan, noe som har med mot og ærlighet å gjøre.
Krohn gliser, og tar farvel med et av sine mange vinnende smil. Mannen er i det hele tatt i et av sine aller mest salgbare hjørner.