"EN VARM DAG OG EN RAGAROCKER"

Sakset fra Puls nr. 6, Juni 1987
Ført i pennen av Reidar Samuelsen.

Like etter debut-LPen "Op" i 1981 gikk medlemmene i gruppa Kjøtt fra hverandre. Yngstemann i gruppa, trommeslager og låtskriver Michael Krohn, la fra seg trommestikkene og stilte seg bak mikrofonen klar til heretter å framføre låtene sine selv med gruppa Raga Rockers. Her ble Krohns ideer videreført og godt innpakket i et tett komp i kjappe sanger, side om side med seige, ultratunge låter - ala singelen "Brotosaurus" med The Move fra '69. Tekstene til Krohn, som vakte slik oppmerksomhet i Kjøtt, fikk nye bein å gå på, noe "Maskiner I Nirvana" - LPen fra 1985 - ga klare signaler om. Plata er et tungt og grå-blekt lite epos over et moderne, urbant Norge hvor kjedsomhet er et framherskende trekk enten du er ung og blakk en lørdagskveld, eller du er lykkelig (?) gift - "råtner foran TV'n" bak et borgerlig bolverk av trygghet og pene fasader - "begge stemmer Høyre, og ingen onanerer" - hvor fattigdommen i den tredje verden "skriker i mot meg fra en plakat" . (Er det rart man lider av søvnløhet ?) Med "Maskiner I Nirvana" festet Raga Rockers de første, solide plankene i sitt stilas

I disse (varme) dager er gruppa ute med sin tredje LP, "Varme dager". 16. mai, nøyaktig ett år siden sist vi så dem live, presenterte de plata for et nokså fullsatt Sardine's. De splittet konserten i to sett. Første del bestod av LP-spora framført i samme rekkefølge som på LPen - en praksis som også Husker Du følger på konserter for tida med sin "Warehouse Songs And Stories". Og de ny låtene markerte seg. "Sangen Om Meg", "Sting" og "Litt Av En Gjeng" er velkjent stoff for trofaste Raga-fans. Men det var betryggende å konstatere at disse tre, fikk sterk konkurranse fra "Radiator", "Skyggen Av Tvil" og "Sannsynligvis Ingenting". Siste sett ble en fryd og en fest med gamle Raga-schlagere. Stemmen til Krohn var langt mer fremtredende enn tidligere, oppå "bassberget" til Livio Aiello, gitaren til Tore Berg, som har fått assistanse av Nils Aune fra Kafka Prosess, og de alltid stødige trommene til Jan Kristiansen. Det er sjelden vi har hørt Raga Rockers så til de grader tett og samspilt. Ei uke etter, med mye "heit vinyl" surrende på platetallerkenen, kommer Krohn feiende inn på et skjenkested like i nærheten av Slottet. Han er ivrig og pratsom og synlig stolt over den nye LPen. Utenfor varmer sola og gjør dagen til en av Europas aller varmeste.


TIDSNØD OG SKJØNNHETSFEIL

- Er du fornøyd med "Varme Dager"?

- Ja det er jeg, men du har alltid tidsnød. Hadde vi hatt mere tid kunne vi gjort den enda bedre. Helhetsmessig er det en innmari bra LP, til tross for noen små skjønnhetsfeil her og der som vi ikke fikk tid til å fikse på.
- Jaha, som f.eks?
 - Du vil sannsynligvis kunne oppdage at det er to stemmer i introen på "Sannsynligvis Ingenting". Vi var ikke fornøyd med det første sangpålegget i åpningen; da sang jeg: "Æi er sannsynligvis ingenting", jod'en falt bort, og jeg måtte legge på "Jeg"'en en gang til. Det tok en stund å finne akkurat riktig volum slik at de to stemmene skulle bli så like som mulig, men til slutt måtte vi bare ta det som det var. Den ble spilt inn med et helt annet sound, med andre trommer og ble bare klippet rett på det ferdige bandet. Jeg mente at utgangspunktet at det var umulig å få introen helt lik resten av innspillingen, så jeg forsøkte å gjøre den så fremmed som mulig for å gjøre det til en effekt. Resten av bandet steila da de hørte den første gang, for den hørtes skikkelig trashy ut. Men den fungerer mye bedre live enn på plate. Der får vi overgangen til å flyte strøkent. Så det er slike småting. Men egentlig, hvis man ikke vet om det, så kan man tro at det er slik det skal være.


IRRITASJON OG FAVORITT

- Folk kicker ikke på slikt?
 - Man hører alltid småfeil og ting som kunne vært gjort bedre like etter at innspillingene er ferdige og irriteres over det. Men jeg vet av erfaring at man med tida vender seg til de feila som er. På alle Raga-LPene finnes det slike irritasjonsmomenter som kunne vært unngått, men som vi ikke fikk gjort noe med.
- Er det noen melodier du liker spesielt godt?
 - Ja, den kladden som omkranser seg midten av plata, "Radiator", "Varme Dager" og "Skyggen Av Tvil". De er favorittene mine, feeling- låtene på en måte, som bare er hyperenkle og flommer avsted.


KALDT OG ENSOMT

- Hva ligger bak en låt som "Lang Vei Hjem"?
 - Den stammer fra en gang jeg på et party på Casbah (et lite sted i Oslo, kjent for sine mange private partys). Jeg sovna der og ble vekket tidlig på morningen. Ute var det februar og beinkaldt. Jakka mi hadde jeg mista, så jeg måtte tusle hjem til Grunerlåkka i bare skjorta. Meget kaldt. Jeg pråvde å haike med politiet, men det fikk jeg ikke (ler). Så jeg måtte gå hele veien. Jeg var desperat da!
- Ganske lang vei.
 - Ja. Det var mens jeg gikk der sånn i grålysningen og ingen folk ute at sangen ble unnfanget, eller jeg fikk ideen på da. Når du lager sanger, får du ideen på et eller annet tidspunkt, men du lager ikke sangen med en gang. Du vet hva du skal skrive og jobber videre på ideen når du kommer hjem. Så låta ble ikke laget "på strak arm".


OMSIDER NEI

- "Maskiner I Nirvana" kom i begynnelsen av '85, og først nå foreligger "Varme Dager". Hva er årsaken til den lange ventetida?
 - Penger. Vi har ikke noe plateselskap. Mange av låtene på "Varme Dager" er opptil 2-3 år gamle. Vi har hatt dem liggende klare og spilt på dem lenge. Vi gikk runden med demo og prø:vde å få platekontrakt med den, noe vi ikke fikk. Det var ikke noe klart nei med en gang, men "Tja...nei...vet ikke...Ring igjen om et halvt år" og så omsider: Nei. Til slutt gadd vi ikke presse mer, og bestemte oss for å gi den ut selv. Og siden har vi gått gradvis fram, betalt studiotid, trykking og pressing etter hvert som vi har fått penger fra spillejobber inn i bandkassa.


HELLER LP ENN SINGLE

- I september '85 var det snakk om at "Litt Av En Gjeng" skulle utgis som single?
 - Ja, men det var noe en musikkjournalist fant på fordi han liket låta. OK, jeg vet ikke alltid hva jeg sier, særlig ikke hvis jeg er litt brisen, men jeg tror aldri jeg har ment å gi ut noe på single. Etter at ryktene begynte å svirre, og vi spilte den ute og så at folk tente på den, lurte vi en stund på gi den ut. Vi mente den kunne slå an på et diskotek. Men i utgangspunktet er jeg innstilt på å lage LPer, så sant jeg ikke vet helt sikkert at jeg har laget en hit-låt. Låtene på "Varme Dager" er fengende rockelåter, men ingen hits i den forstand. Det er ikke umiddelbar musikk som vil selge stort, heller musikk for spesielt interesserte.
- Dere har laget et stilig ekko i refrenget på "Litt Av En Gjeng"!
 - Måtte finne på noe. Krohn smiler.
- Når du sitter i studio, har du en del faste ideer på hva som skal skje. Det blir imidlertid også tid til litt leiking og prøving. Men vi skulle egentlig hatt mer tid til å teste effekter, men som oftest må du jobbe konsentrert. P.g.a. lita tid må du ha planen klar og vite hvilke pålegg du skal ha før du entrer studio. Men så hender det at det oppstår "rare ting", og hvis jeg tenner - han knipser med fingeren - så hender det at vi prøver det.
- På omslaget står det at det er du som lager både musikk og tekster. Men hvordan fungerer egentlig denne prosessen? Stiller du med både tekst og melodi ferdig skrevet på forhånd?
 - Ja, jeg kommer med ferdige låter. Da har jeg liksom bygget skjelettet om du vil, skrevet teksten ferdig og viser gutta låten på en kassegitar. Men bandet kommer inn i utformingen av låtene. Med andre musikere ville alt blitt helt annerledes. Jeg forteller ikke gutta hva de skal spille note for note. Låtene er frie sånn sett. De går i de og de kordene, men de andre har lov til å dytte inn sine egne riff og finne sine egne melodilinjer. Du kan si jeg tegner huset, og så maler resten av gruppa.


SELVTILLIT

- Noe som skiller "Varme Dager" fra "Maskiner I Nirvana" er stemmen, som er langt mer framme i lydbildet.
 - Ja, det at vi la stemmen lavere før har med selvtillit å gjøre. Jeg har aldri sett på meg selv som noen god vokalist. Styrken min ligger låtskrivingen. Det føles naturlig for meg å synge mine egne låter, men jeg føler ikke at jeg er vokalist og kan stå foran et helt komp. Det er ikke stemmen min som gjør Raga Rockers bra. Jeg senka stemmen tidligere bevisst for at den ikke skulle høres så klart. Noen steder sang jeg småsurt og ble sjenert, mens det andre steder ikke var helt strøken. Da jukser man litt og dytter på litt ekstra gitar så folk ikke skal høre det så godt.
- Du sier selv at du liker å synge låtene dine selv. Du gjorde ikke det i Kjøtt. Hvilke følelser hadde du da Kjøtt ble oppløst?
 - Jeg synes det var litt trist. Jeg likte gutta og å spille i gruppa. Men det lå ikke noe personlig i oppløsningen. Helge (Gaarder) var gått lei av å spille Ramones-rock, noe jeg helst ville fortsette med. Han ville gå mer eksperimentellt til verks. Jeg tok konsekvensen av det og starta mitt eget band, etter mitt eget hode.
- Gikk du til Raga Rockers med en klar ide om hva du ville?
 - Ja, jøss. Det skulle være heavy rock, litt tungt og ikke for komplisert.
- Hva synes du om at folk har en tendens til å framheve tekstene dine så sterkt?
 - Det stammer fra "gamle dager". Tekstene mine ble lagt merke til helt fra jeg begynte å skrive. Norge er et lite land. Det er ikke så mange som...ja, hva skal jeg si...? Mmm, det er ikke så rart at de ble lagt merke til for de hadde en egenart, synes jeg selv. Punken kom, og med den en ny måte å skrive tekster. Det gikk mer på å få fram det enkle og jordnære. I stedet for å komme med kosmiske forklaringer på verden, skrev vi om dagligdagse ting. Det ble gjort før også. Artister som Ole Paus og Lillebjørn Nilsen skrev også om jordnære ting, men mer i ei viseramme. Punken brakte med seg en ny måte å se ting på. Band som Kjøtt og The Aller Værste var blant de første som dukket opp, og derfor ble de lagt merke til. Hadde andre kommet før oss ville de sikkert fått den samme oppmerksomheten.


GOD TIMING

- Tittelen "Varme Dager" er betegnende ettersom LPen slippes ut nå om våen.
 - Ja, det var jævlig knall. Den skulle egentlig vært ute i høst, det var det vi prøvde på. Så forsøkte vi å få den ut ved juletider, men så gikk ikke heller ikke det, og så er den her. Og det at den kommer ut akkurat nå som sola dukker fram passer utmerket.
- Bra timing. I tillegg er det mye varmere rent bokstavelig i tekstene. Du nevner Kalahari-ørkenen, radiator, og det dirrer hele tida av varme. Eneste kulda merker vi i "Skyggen Av Tvil" og "Lang Vei Hjem". Er dette tilsiktet, skulle "Varme Dager" være en slags fellesnevner for låtene?
 - Nei. Det du sier om de varme elementene stemmer jo, men jeg har ikke tenkt noe på det. Jeg valgte "Varme Dager" fordi det er den perioden i livet hvor alt skjedde, en tenkt greie. Låtene er skrevet ut fra ting jeg har opplevd eller sett i virkeligheten, som jeg tenker på og føler noe for. Men de er ikke ment å være noen direkte gjenfortelling av virkeligheten. Jeg legger til og trekker fra litt slik at det til slutt kanskje bare er 2-3 setninger som inneholder det jeg har opplevd, og så spinner jeg story rundt resten. Det fungerer ikke slik at jeg f.eks. er forbanna og så setter meg rett ned og skriver det ned. Jeg venter til jeg får distanse til stoffet, så skriver jeg noen tanker som jeg har gjort meg opp rundt temaet.


MILJØ

- Er "Litt Av En Gjeng" et slags tegn fra din side om at du assosierer deg med et bestemt miljø i byen?
 - Nei, det handler den ikke om. "Litt Av En Gjeng"...Jeg har bodd en del på Grunerløkka, så den er om kara som henger på et gatehjørne hele vinteren og fryser og ikke har noe sted å gjøre av seg, og som jeg ikke vet hvem er. De ga bare et inntrykk. Jeg har forresten aldri tilhørt noe bestemt miljø over tid. Jeg er mer en som snuser litt her og snuser litt der. Ei uke er jeg sammen med freaks og punkere. Neste uke kjører jeg streit og bare jobber. Jeg kjenner folk i alle mulig lag av folket.
- Hvorfor valgte du "Sting" som tittel?
 - Nja, det blir mye "industrihemmeligheter" dette her. Skal vi se, nei, "Sting" begynte med at jeg jobba på en ungdomsklubb hvor jeg hadde ansvaret for ei trommegruppe. En av gutta het Sting, og han hadde et trommeriff han hadde funnet på selv. Det trommeriffet ble utgangspunktet for selve låta. Etter hvert som den utviklet seg og teksten begynte å ta form, forandret jeg trommeriffet. "Sting" ble arbeidstittelen, og jeg beholdt den fordi jeg syntes den passet også etter at jeg hadde skrevet ferdig teksten.


APATI

- Du skildrer ofte kjedsomhet, særlig på "Lørdagskveld" og tittelkuttet fra "Maskiner I Nirvana", men også på "Radiator" fra den siste. Er dette noe du ser mye av rundt deg i Norge i dag?
 - Nei, egentlig ikke. "Maskiner I Nirvana" er imidlertid skrevet i et sånt humør. For noen somrer siden var jeg blakk og satt hjemme i leiligheten min og hadde ikke noe å gjøre. Da skrev jeg en del låter om ensomhet og kjedsomhet. "Varme Dager" derimot handler mer om intense følelser som ikke går på apati, men på at man er i følelsesmessig opprør. Så jeg synes ikke det passer på "Varme Dager".
- Ikke en gang "Lang Vei Hjem"?
 - Nei, den handler om å føle seg alene og slikt.
- Men "Himmelen er grå..."? - Ja-a-a, men det er mange måter å tolke en tekst på. Det er imidlertid fint at du får noe ut av den, men det er ikke sikkert at jeg har ment akkurat det.
Samtalen dreier inn på norsk pr. idag. Krohn er fornøyd:
- Jeg synes nesten alle gruppene jeg ser har et eller annet ved seg som er kult.
- Det er jævlig mange unge folk som kommer fram også.
 - Jada, og de blir bare flinkere og flinkere til å spille. Da vi begynte var vi ikke halvparten så flinke som de unge folka som holder på idag, ikke tale om.
- Dere hadde en helt annen innstilling, kanskje, mere humør og driv?
 - Jeg tror banda tar seg selv mer seriøst nå, men ikke på noen negativ måte. I 1979 var det ikke så viktig hvorvidt du kunne spille eller ikke. Det viktigste var om du hadde guts og energi og turte å blåse ut. Nå er det forandra, og du må være litt bra. Folk er mer kritiske nå. Den gang, kunne Hvasomhelst gå på scenen. Folk likte seg bare de fikk følelsen av at det var ærlig og oppriktig ment. Skal du spille på ei scene i dag, i hvert fall her i Oslo, bør du helst gi inntrykk av at du kan spille og ha noe å si. Folk kan være kritiske. Jeg synes imidlertid det er bra at band tar greia seriøst og går inn for å bli så som mulig. Det kan da ikke være noe mål å være middelmådig?