DND

Bredbåndstjenester `96

Trondheim 27-28 November1996

Krav til nettovervåking

for teleoperatørene

fra en nettoperatør

Olav Kvittem

Olav.Kvittem@uninett.no

http:/domen.uninett.no/~oak

Hva er UNINETT

UNINETT AS er eid av KUF (departementet) og driver et internett for forskning og undervisning med fokus på høgskoler og universiteter. Nettet drevet siden 1987.

Tilbyr tilknytning via oppringt og ISDN for skoler og mindre institutter og via inntil 2 Mbps samband for høgskoler og til Supernett ATM for universitetene.

Hovedkontor i Trondheim med 12 fast ansatte som koordinerer aktivitetene for de 40-50 som jobber med nettet og tjenestene til enhver tid. Viktigste oppdragstakere er universiteter og forskningsinstitusjoner.

480 medlemmer og derav 180 på fast samband, 50 på ISDN og resten på oppringt.

Supernett ATM

34 Mbps linjer mellom universitetsbyene basert på reservesystemer - dvs kan være nede i perioder.

155 Mbps SDH aksess via fiber til universitetene og til Kjeller.

34 Mbps til Nasjonalbiblioteket Mo i Rana.

GDC APEX svitsjer hos Telenor - blir Newbridge snart.

Cisco LS100 svitsjer og 7000 rutere for UNINETT på Universitetene. Universitetene har FORE, Cisco og DEC svitsjer bak Uninetts svitsjer.

Tilsammen 40-50 arbeidsstasjoner med ATM-kort, med fokus på lokale anvendelser.

Kvalitet på nettjenester

Åpenhet er viktig. Vi vil informere våre kunder så godt som mulig om tilstanden i nettet. Det er lettere å akseptere en problem når man vet årsaken.
Vi må være så gode at vi tør å fortelle hvilken kvalitet vi har på tjenestene våre.
Teknisk kvalitet måles på parametre som tilgjengelighet, linjekvalitet, last, pakketap og pakkeforsinkelser.
Organiseringsmessige kvaliteter er også viktige. Vi trenger direkte linjer til folk med kompetanse, ett salgskontaktpunkt og god feilhåndtering.

Feilhåndtering

UNINETT har et feilhåndteringssystem (Remedy) som vårt driftsstøttesenter bruker til følge opp og fordele ansvar for å løse drifts-problemer.
Vårt feilhåndteringssystem burde vært koplet til våre underleverandører (Telenor) for enkel overlevering av problemrapporter.
Minimumskrav er å kunne motta feilrapporter på E-post. Telefon er også nyttig til sitt bruk - hastesaker og samtale.
Vi har vært prøvekunde på NOVI, et system for varsling og rapportering av brudd på digitale samband. Det har vært nyttig. Vi mottok meldinger på E-post .
Driftsforum - kvartalsvise møter med Telenor for å følge opp kvaliteten på teletjenestene. Veldig nyttig med informasjonsflyt begge veier. Konkrete resultater med forbedring av kvalitet på digitale samband.

Dokumentasjon av kvalitet

UNINETT har lagt ut statistikk på WWW over trafikk og feiltellere for samband i nettet. (ref http://www.uninett.no/statistikk).
Linjelastkartet viser flaskehalsene.
Rundreisetidsstatistikken forteller litt om opplevd kvalitet.
Nedetidsstatistikken viser hvor ofte er det brudd og hvor lenge varer det og hvem som blir rammet ?!
Trafikkstatistikk - trafikkmønstre, feiltellere.
Omstartfrekvens for rutere/svitsjer
Feiloppfølging - opsummerings rapporter for type problemer, uløste problemer for eskalering, reparasjonstid.

UNINETT nettadministrasjons-verktøy

enkel manuelt oppsatt 5 år gammel poller (PSI)
CMU - SNMP - forbedret lokalt (UNIX)
egne ting (ciscostat) - linjenavn i descriptionfelt i rutere
automatisk versjonskontroll og stabilitetsstatistikk
statistikk-poller egenskrevet (fri programvare)

Standarder

SNMP og OSI/TMN

Standardisering av nettkontroll for ATM er ikke kommet særlig langt og produktene er deretter.
RFC1695 - ``describes objects used for managing ATM-based interfaces, devices, networks and services''. Dette finnes tilgjengelig i nyere rutere og svitsjer.
ATM-forum har et rammeverk og det kommer vel MIB både for CMIP og SNMP til jul.
Jeg er usikker på status i ITU for TMN/CMIP/OSI, og protokollstakken passer nettet vårt og utstyret vårt dårlig ..
Altså er SNMP sålangt eneste farbare vei.

Standarder for innsyn i andres nett

MIB view er definert i SNMP v2 : En nettovervåker (NMS) kan også være agent og kan dermed presentere en delmengde av nettet til en nettovervåker hos en kunde f.eks.
.. men SNMP v2 er ikke akseptert/stabil enda og ikke tatt i bruk i særlig grad.
ITU jobber med et X.User grensesnitt. Dette er et tema for det europeiske ATM-nettet(JAMES).
.. men CMIP/ISO er ikke særlig utbredt i dagens datanett.
Det begynner å komme leverandørspesifikke løsninger for nettkontrollsenter til nettkontrollsenter kommunikasjon. Dette brukes for desentral kontroll av store nett, men de samme prinsipper kan anvendes for å gi ekstern aksess.
... men foreløpig er disse løsningene ekstremt dyre.
Proxy MIB/agent kan svare på vegne av enheter som ikke kan nås av administrative eller protokollmessige hensyn. Det er en teknikk som kan brukes av en nettoperatør for å gi innsyn mot sitt nett.
... men det er begrenset støtte i standardisering.

ATM

Overvåkingsproblemer

Vi sender celler ut i mørket i Supernett. Vet ikke om de kom fram og hvor mange. En ATM PVC forteller ingenting om seg selv - et digitalt samband har i det minste DCD og DSR.
Det er OSPF-ruting som oppdager at Supernett-forbindelsen er nede og OSPF bare ruter om trafikken uten å fortelle noen om det.
Vi trenger innsyn i operativ status i et ATM-nett og vi trenger kvalitetsstatistikker derfra !

ATM OAM ( Operation and Maintenance)

ekko-funksjon på forskjellige lag fra fysisk nivå (F1) til VP(F4) og VC(F5).
ATM MIB - VC-overvåking

Implementasjonsekvens i produkter

Få cellene til å flyte (enkle svitsjer)
Få signalering igang (lokalnett ATM) - der er vi nå !
Få ressurallokering til å virke slik at vi kan bruke signalering til noe nyttig ;-)
Begynne å tenke på nettovervåking ...

ATM nettovervåking i produkter

ATM nettovervåking som er implementert er rudimentær og fragmentert.
Hvis det er SNMP er det ikke særlig standard(GDC) eller omfattende (LS100).
Hvis det er OSI/TMN så er det kanskje ikke tilgjengelig enda - fra ITU.

Sømløse nett

Min tolking av sømløst : Alle systemer kan kommunisere med hverandre uansett plattform og nett de sitter på. Kanskje skjulte sømmer er et mer dekkende uttrykk ?
ATM er ikke sømløst da det ikke er eller vil bli det eneste nettet.
Internett er det nærmeste vi kommer et sømløst nett.
Sømløshet skapes ved sammenkopling av rutere og samtrafikk-punkter for nett-operatører.

Sømløst ATM

Sømløst ATM vil si at abonnenter hos forskjellige leverandører ikke trenger å være klar over det.
... men det er flere standardiseringsorgansasjoner - ETSI og ITU for noen av teleoperatørene og ATM-forum for resten og oss andre (ANSI).

ATM grensesnitt

Kundegrensesnitt : UNI fra ATM-Forum og Q2931 fra ITU. Det europeiske ATM-nettet har øyer av signalisering avhengig av hva
Grensesnitt for operatører : M4 fra ATM-Forum og X.Coop fra ETSI (->ITU?).
Grensesnitt for bæring av tjenester som Frame Relay og SMDS
ATM-adressering : NSAP fra ATM-Forum og E.164 fra ITU.
ATM-ruting : PNNI fra ATM-forum og NNI fra ITU.
Samtrafikkavtaler vil trenges men det kan bli vanskelig i leverandørenes kamp om markedet.
... hvis det blir noe særlig på ATM ;-)

Sy med SDH

For tung stamnett-trafikk kan direkte bruk av SDH være en bedre løsning enn ATM som koster ekstra i utstyr og båndbredde.
Svart fiber er også en god tjeneste for nære områder. Man trenger ikke pakke inn mer enn nødvendig. Billigst for begge parter.

Hvorfor (ikke) ATM

IP-ruting mange til mange skalerer dårlig over ATM
Båndbreddereservering med RSVP skalerer bedre og er mer fleksibel i IP enn ATM. Den kan være tilgjengelig raskere også.
Flerpartskonferenanser (Multikast) skalerer bedre i IP
VC-adresserommet er meget knapt
Teknologien er komplisert og dyr
.. men ATM kan svitsje en størrelsesorden større datavolumer enn IP-rutere
.. og det er en grei måte å levere riktig mengde båndbredde på ... (SDH kommer som 155, 622, 2400 Mbps)

DND

Bredbåndstjenester `96

Trondheim 27-28 November1996

Krav til nettovervåking

for teleoperatørene

fra en nettoperatør

Olav Kvittem

Olav.Kvittem@uninett.no

http:/domen.uninett.no/~oak

Hva er UNINETT

UNINETT AS er eid av KUF (departementet) og driver et internett for forskning og undervisning med fokus på høgskoler og universiteter. Nettet drevet siden 1987.

Tilbyr tilknytning via oppringt og ISDN for skoler og mindre institutter og via inntil 2 Mbps samband for høgskoler og til Supernett ATM for universitetene.

Hovedkontor i Trondheim med 12 fast ansatte som koordinerer aktivitetene for de 40-50 som jobber med nettet og tjenestene til enhver tid. Viktigste oppdragstakere er universiteter og forskningsinstitusjoner.

480 medlemmer og derav 180 på fast samband, 50 på ISDN og resten på oppringt.

Supernett ATM

34 Mbps linjer mellom universitetsbyene basert på reservesystemer - dvs kan være nede i perioder.

155 Mbps SDH aksess via fiber til universitetene og til Kjeller.

34 Mbps til Nasjonalbiblioteket Mo i Rana.

GDC APEX svitsjer hos Telenor - blir Newbridge snart.

Cisco LS100 svitsjer og 7000 rutere for UNINETT på Universitetene. Universitetene har FORE, Cisco og DEC svitsjer bak Uninetts svitsjer.

Tilsammen 40-50 arbeidsstasjoner med ATM-kort, med fokus på lokale anvendelser.

Kvalitet på nettjenester

Feilhåndtering

Dokumentasjon av kvalitet

UNINETT nettadministrasjons-verktøy

Standarder

SNMP og OSI/TMN

Standarder for innsyn i andres nett

ATM

Overvåkingsproblemer

ATM OAM ( Operation and Maintenance)

Implementasjonsekvens i produkter

ATM nettovervåking i produkter

Sømløse nett

Sømløst ATM

ATM grensesnitt

Sy med SDH

Hvorfor (ikke) ATM

Last Modified: 03:10pm MET, November 26, 1996