1996-09-16
1996-09-16
UNINETT AS er eid av KUF (departementet) og driver et internett for forskning og undervisning med fokus på høgskoler og universiteter. Nettet drevet siden 1987.
Tilbyr tilknytning via oppringt og ISDN for skoler og mindre institutter og via inntil 2 Mbps samband for høgskoler og til Supernett ATM for universitetene.
Hovedkontor i Trondheim med 12 fast ansatte som koordinerer aktivitetene for de 40-50 som jobber med nettet og tjenestene til enhver tid. Viktigste oppdragstakere er universiteter og forskningsinstitusjoner.
Behov for mer båndbredde med overeksponensiell trafikkvekst - fra dobling hvert år til dobling hvert halvår
Nå : Stamnett 2-4 Mbps mellom universiteter
Utenlandsforbindelse
- 8 Mbps
I høst : Stamnett -> ca 8 Mbps mellom
universiteter
Utenlandsforbindelse -> 34 Mbps
I tillegg har vi Supernett ATM med 34 Mbps, som vi håper kan gi oss 155 Mbps i 1997.
+ Tilbyr fleksibel båndbredde - kan ha 155 Mbps aksess og kjøpe 10 Mbps kapasitet.
+ Skalerbar - 622 Mbps finnes allerede.
+ Kan håndtere forskjellige trafikktyper samtidig - test og produksjon.
- Ennå uferdig standardisering og produktutvikling og det er dyrt.
- Mange bit bortkastet til innpakking av celler (;-).
-- Teknikker for båndbreddereservering for IP kan gjøre ATM overflødig (RSVP).
-- IP symmetrisk multikasting skalerer og finnes(Mbone), men ikke i ATM ...
Samarbeid mellom Telenor og UNINETT basert på avtale med KUF.
Formål å skaffe høy båndbredde til forskning og skaffe erfaring med høykapasitetsnett.
Fundament for tungregnestrategi
med forskjellige ressurser ved universitetene og raskt nett mellom dem.
Supernett fase 1 i 1992-1995 var basert på rutere over 34 Mbps samband og
rutere.
Supernett fase 2 er mer åpent for deltakelse fra industri o.a.
34 Mbps linjer mellom universitetsbyene basert på reservesystemer - dvs kan være nede i perioder.
155 Mbps SDH aksess via fiber til universitetene og til Kjeller.
34 Mbps til Nasjonalbiblioteket Mo i Rana.
GDC APEX svitsjer hos Telenor.
Cisco LS100 svitsjer og 7000 rutere for UNINETT på Universitetene. Universitetene har FORE, Cisco og DEC svitsjer bak Uninetts svitsjer.
Tilsammen 40-50 arbeidsstasjoner med ATM-kort, med fokus på lokale anvendelser.
Cisco 7000 rutere i stjerne med senter i ruter i Trondheim tar IP-trafikk til og fra universitetene.
15 Mbps garantert båndbredde - kan ikke miste celler ukontrollert (mangler mekanismer for metningskontroll - i.e. ABR eller kasting av hele pakker).
Foreløpig brukes faste forbindelser ( PVP), men regner med å komme i gang med dynamiske forbindelser (SVC).
Starter november 1995 - Stabilt siden februar 1996.
Noen problemer med programvare på Cisco rutere løst med ny progamvare : heng i noen minutter og kasting av pakker over 1600 byte ved mottak.
For å knytte de 40-50(++?) arbeidssstasjonene ved universitetene til ATM-nettet trenger vi dynamisk oppsatte forbindelser for å kunne administrere det.
Våre svitsjer og rutere foretrekker UNI 3.0 grensesesnitt. UNINETT tunellerer signalering gjennom Supernett inntil Telenor støtter dette.
Vi har ISO-format ATM-adresser (NSAP) fordi vi tror vi kan komme til å trenge ATM-forbindelser fra flere operatører.
.
Vi ønsker at en arbeidsstasjon skal sette opp en forbindelse automatisk direkte til mottaker eller til beste rutere på ATM-nettet.
Dette kan gjøres med Klassisk IP over ATM hvor en ARP-tjener kan registrere og gi ut ATM-adresser til IP-adresser. Begrensningen er at man bare får satt opp direkte forbindelse mellom de maskiner som er på samme IP subnett. Dette skalerer ikke til noe særlig stort nett.
NHRP ( Next Hop Roting Protocol) gjør det mulig å sette opp direkteforbindlser mellom ulike IP-nett og skalerer til større inhomogene nett. NHRP er på vei inn på "standardsporet" i IETF. En mellomversjon finnes på Cisco rutere.
HUGIN-programmet fra Norges Forskningsråd har prosjektene LAVA (Video redigering og lagring ) og BATMAN (Videkonferanseverktøy), samt et bildelagringsprosjekt hos NBR.
Samarbeid med Telenor i prosjektet "IP og ATM" som er under oppstart. Nasjonale prosjekter :
- Trafikkanalyse
- Avbildning av IP multikasting på ATM punkt-til-multipunkt
- ATM ruting og adressering
- Telefoni over ATM
Tungregning med nasjonalt transparent filsystemog maskiner i nett. Værmodellering av DNMI.
Multimediatjenester som Mbone og klasseromsundervisning.
Det ER plass til nye prosjekter (IMIS ++)
Internasjonal aktivitet er gjennom flere prosjekter i EU's 4. rammeprogram : UNINETT er med i TEN-34 som bla prøver ut IP over JAMES ( Europeisk ATM-nett av Teleoperatører).
TEN-34 har felles prosjekter med JAMES for ATM-utprøving.
Andre prosjekter med er Aquarius ( NTNU og Universitetet i Bergen), Merci (Universitetet i Oslo) og Trumpet ( Norsk Regnesentral).
UNINETT samarbeider med Telenor om støtte til disse og andre Europa-prosjekter gjennom en "National Host"-oppgave i (ACTS-programmet).
ATM-eksperimentene i TEN-34 organisereres i en TERENA Task Force : TF-TEN . Deltakere er FOU-nett.
Det er 15 Mbps IP-kapasitet over Supernett, med en IP multikast infrastruktur (Mbone) klar til bruk.
15 Mbps til ATM-eksperimenter.
Det er ledige porter og kortplasser i ATM-svitsjer ved universitetene.
Andre må ta direkte kontakt med Telenor.
Man kan få ATM-forbindelser til ruterene våre fra arbeidsstasjoner eller rutere - så tar vi rutingen (NBR og TF).
Vi jobber sammen med andre universitetsnett for å støtte EU-prosjekter (Aquarius, Trumpet).
Vi tilbyr dynamiske ATM-forbindelser (UNI 3.0) slik at VC-adm blir lettere.