Bruk av ISDN til å aksessere Internett


Dette dokmentet er generert fra FrameMaker og postcript-versjonen er penest !

ISDN brukerforum

Oslo 14/11-95

Bruk av ISDN til å aksessere Internett

Valg av utstyr protokoller og ruting

Erfaringer med UNINETTs pilot-tjeneste

Sikkerhet for UNINETT og for kunden

Olav.Kvittem@uninett.no


Om UNINETT

UNINETT formål

UNINETT er det norske landsdekkende datanettet for forskning og utdanning. UNINETT prosjektet ble satt i gang i mai 1987. Fra 1993 er organisasjonen UNINETT et aksjeselskap med Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet (KUF) som eier. Driftsomkostningene dekkes av KUF.

UNINETT A/S har som formål og oppgave:

å utvikle et landsdekkende elektronisk datanett for forskning og utdanning med tjenester på linje med det beste som finnes i det internasjonale akademiske miljø

å påskynde bruk av åpne internasjonale standarder innen datakommunikasjon

å sørge for samtrafikk med aktuelle nasjonale og internasjonale nettoperatører

å stimulere til nødvendig forsknings og utviklingsaktivitet innen UNINETTs virksomhetsområde

Medlemskap

UNINETT medlemmer er norske universitet, høgskoler, forskningsinstitusjoner, videregående skoler, grunnskoler, offentlige bibliotek, museum og andre ikke-kommersielle institusjoner med tilknytning tilforskning og utdanning.

Nå er det 443 medlemsinstitusjonane - fordeling i fjor var

UNINETT driver navneautoritet og navnetjener for no-domenet.

Valg av løsninger

Terminaladaptere

Emulerer modem mot ruter med V.25bis signallering

Emulerer async modem mot PC f.eks.

er dyre (5-8Kkr per stk)

enkle, men 2 ekstra enheter å drive - per kunde ...

umulig å fjerndrive

Rutere med ISDN

Alt i en boks - driftsstabil

Kan fjerndrives - oppgraderes

billigere hvis du ikke har ruter fra før

PC med ISDN-kort

billigere enn adapter (stor prisvariasjon)

bedre kapasitet - 2* 64Kbps

programvarestyrt - lett å opgradere (lokalt)

rutere og PC'er kan dele samme inngang

Kan være ruter (KA9Q, PCroute, PC/TCP ..)

IP over ISDN B-kanal

Link-protokoll er PPP fordi?

X.25 for tung og statisk

HDLC/LAPB ikke standard - forbindelseorientert og statisk

PPP standard, dynamisk oppsett, utvidbar, lett, multiprotokoll

PPP forhandler under oppsett om f.eks. IP-adresse, komprimering, autentisering og nettprotokoller

The Point-to-Point Protocol (PPP)

provides a standard method for transporting multi-protocol datagrams over point-to-point links (RFC 1618 - PPP/ISDN, RFC1661 - PPP).

A method for encapsulating multi-protocol datagrams.

A Link Control Protocol (LCP) for establishing, configuring, and testing the data-link connection.

A family of Network Control Protocols (NCPs) for establishing and configuring different network-layer protocols.

Autentisering av oppkopling

Autentisering ved oppkopling - protokoller :

PAP : enkel med passord i klartekst

CHAP : delt hemmelighet med kryptering - sikker så lenge hemmeligheten er hemmelig

Autentisering på ISDN-nummer

CLID - Calling Line ID : ISDN A-nummer - enkelt og greit og sikkert hvis Telenor sjekker A-nummer og man stoler på alle i huset til A-abonnenten.

Tilbakeringing med avslag (PC-kort ISPA)
- oppkallsforsøk koster 7 øre

Tilbakeringing etter oppkopling på PPP
- koster 37 øre

Effektivitet

TCP header compression

TCP - Transport Control Protocol brukes til pålitelig dataoverføring ( ftp, telnet, WWW)

Krymper TCP/IP-pakkehodet fra 40 til 5 byte over en linje for hver TCP-sesjon

Virker ikke for UDP-trafikk (DNS, NFS )

PPP komprimering

Krymper dataene i hver pakke

Algoritmer forhandlbart (Predictor)

Gevinst 2x for postscript
- for krympede data ingenting

Flere parallelle kanaler

BONDING - gir transparent kapasitet og
- parallell synkron overføring deler av pakker
- kan kreve ekstra maskinvare
- lite utbredt

Multilink PPP - ( RFC1717 - anbefalt RFC1618)
- sender pakker i deler parallelt men asynkront
- programvare - 2 ekstra opsjon til PPP + ny protokoll
- mange ruterleverandører har det (cisco 11.?)

Parallelle kanaler bestilles for samme trase og forsinkelse :
H0; 384Kbps, H11; 1536 Kbps, H12; 1920Kbps
(tilgjengelighet ukjent for meg)

Oppsett for test - 2 Unix-maskiner på LAN mot 2 Cisco-rutere med ISDN som står mot hverandre

Valg av ruting

Ruting

Bestemme hvor en pakke skal ta veien

Basert på til-adresse

Protokoll sprer nåbarhet til nettnummerprefikser

RIP - Routing Information Protocol

enkel - egnet for mindre nett (gammel)

flere min for å velge ny rute ved brudd

velger rute etter antall hopp

kringkaster alle rutene jevnlig (30 sek)

OSPF - Open Shortest Path First

bedre i større uensartedede nett(ny)

Velger nye ruter raskt ved brudd (få sekunder)

Velger rute etter kost-parameter

Kringkaster bare forandringer

BGP - Border Gateway Protocol

mellom tjenesteleverandører

definere ruting politikk

håndterer blokker av nett-numre for å spare plass i rutere
(klasseløs ruting - CIDR)

Bruk av dynamisk ruting for ISDN

Dynamisk ruting usikker fordi en ruter kan annonsere en annens ruter(RIP). OSPF beskyttet med enkelt passord.

Dynamisk ruting tar tid for å spre kunnskapen om at et nettnummer er tilgjengelig

Dynamisk ruting gir feksibilitet og mulighet for oppkopling mot flere aksesspunkter

Statisk ruting

God sikkerhet fordi rute bindes til en ruter.

Kort oppkoplingstid fordi ruteren er i tabellene allrede

Binder aksesspunkt til en bestemt ruter

ISDN-piloten

Prosjektet startet høsten 1993

De fleste oppe i februar 1994

Hordalandsprosjektet

27 vgs'er og 7 gs

med HAV vgs, Bergen kommune, Uninett,
Høyskolen i Bergen -

Klasseromsundervisning med Internett som verktøy

Mer enn 10 000 elever og 100 lærere

Cisco rutere mot lokalnettet

Tjenermaskin for post og WWW hos universitetet
og sparer ISDN-samtaler

Vanlig Internett-programvare på PC'ene

Sandnes skole

4 skoler med 1 PC med ISDN hver

ISDN-løsning også mot kommunen -andre adresser

Erfaringer ISDN-pilot

Ingen vesentlige tekniske hindringer det hele virket

Store telefonregninger for uproduktiv oppsett av samtaler
=> krever oppfølging av filtre i rutere, oppkoplingstrategi og tidskonstanter

Kompetanse på lokalnett og TCP/IP kreves i tillegg til ISDN-forbindelsen

Oppkoplingsstrategi vanskelig - spesielt enveis-oppkoplinger

Mange nedkoplinger fra UNINETT rutere selv om trafikk går - design-problem for Cisco-programvare ?

En del strev med programvareoppgradering på UNINETT-siden.

Noen kunder har hatt problemer med å komme igjennom
- har vært pga ruter-programvare og antall innganger
- kan har vært pga Telenor sentraler

Uferdig programvare i ruter for statisikkinsamling (ISDN MIB) - dvs kan ikke gi kunder tilbakemelding om regninger.

Savnet mulighet for tilbakeringing og trigging av ekstra forbindelse på høy last inn - dvs mottaker styrt.

Statistikk ISDN-innganger i Bergen

gjennomsnittvarighet på 3 min skyldes muliggens feil nedkoplingsstrategi

38 bruker på 8 BRI viser ledig kapasitet i snitt

mangeler travel time statistikk

UNINETT oppringt LAN

Drives av UNINETT KundeSenter (UKS) hos TISIP i Trondheim

Startet offisielt 28/9

Kundeutstyr kan være ruter eller enkelt-PC med ISDN-kort mot 1 ISDN grunntilknytning

Tjenester

Alle vanlige internett-tjenester tilgjengelig i pakke for PC/MAC

E-post med personelig kontoer på sentral maskin eller best :
Hentes med polling til lokal Epost-portner (Novell/NT)

Sentral WWW og ftp-tjener hos UNINETT

NetNews fra regionale tjenere

Full registrering i DNS

Brukerhåndbøker

Priser

faste avgifter for tilknytning og bruk etter størrelse på organisasjonen

betaler egen ISDN-regning

Sikkerhet

Sikkerhet koster ekstra !

Tar ikke opp :

sikkeroverføring av informasjon ved f.eks. post, og WWW ved kryptering.

håndtering av sikkerhetsproblemer (CERT)

avlytting av ekstern trafikk

forfalskede meldinger m.m

Angrep utenfra gjennom ISDN mot interne system kan være for å :

for å ødelegge systemer(hevn, konkurrent)

stjele informasjon (spionasje, sladder)

forandre informasjon (konto, vitnemål og rulleblad)

stoppe tilgang til tjenester - postbombing

leke !-)

Type angrep kan være

adresseforfalsking - til maskiner man stoler på

innlogging med passord på avveie/dårlig passord

utnyttelse av sikkerhetshull i tjenester/programmer

overtak av TCP-sesjon - forutsetter at man er på et lokalnett hvor trafikk passerer

Beskyttelse mot angrep kan være

filtre i ruter for å stoppe trafikk innover

stenge tjenester - beskytte maskiner

beskytte ruter mot aksess over nettet og fysisk

Lokalnettprotokoll bare intern => kan ikke nås utenfra

Tjenere med IP uten følsomme data - post og WWW-maskin

Ikke la passord gå over eksterne nett - engangspassord

Skille ut interne grupper med ruter på lokalnettet
åpne maskiner på åpent segment

Brannmur - bastionmaskin

interne adresser som ikke omverden vet om
- bare bastion synlig utenfra

sikrere! tjenesteformidler på bastion

Filtre i ruter

Filter som stopper innkommende oppsett av forbindelser til tjenester unntatt de som er tillatt.

Tillatte tjenester kan være DNS, post(SMTP), WWW.

Stoppe egne adresser utenfra for å hindre adresseforfalsking og kaste pakker med styring av ruting(source routing).

Tjenester på høye portnummer kan være et problem
- beskytt X-tjenerne


Last Modified: 04:07pm MET, November 15, 1995